Det Norske Akademis Ordbok

beruselse

beruselse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beruselsen, beruselser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beruselsen
ubestemt form flertall
beruselser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beru:´s(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til beruse, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å beruse(s) eller beruse seg
; det å være beruset
EKSEMPEL
  • bli arrestert for beruselse
SITATER
  • sjøfarendes matroser rejerte med drukkenskab og beruselse
     (Henrik Ibsen Gengangere 92 1881)
  • den portugisiske kaptein hikkede af raseri og beruselse
     (Aftenposten 11.11.1914/4)
  • skandinaverne rullet frem paa beruselsens brede bølgerygger
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 125 1925)
  • lettelsen han en stund hadde kjent blir til likegyldighet og den ligner en slags beruselse
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 169 2001)
  • de har vært fullstendig ute av stand til å ta vare på seg selv grunnet overstadig beruselse
     (Nordlys 03.02.2014/6)