bersagliere
substantiv
BØYNINGen; bersaglieren, bersaglierer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bersaglieren
ubestemt form flertall
bersaglierer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bær-salje:´rə]
ETYMOLOGI
fra italiensk bersagliere, avledet av bersaglio 'skyteskive,
blink'
BETYDNING OG BRUK
soldat i italiensk infanteriavdeling
SITATER
-
en soldat, der ser ud som en bersagliere, gaar frem og tilbage i sneen foran det kongelige slot(Aftenposten Aften 10.02.1916/3)
-
bersaglierene med sine svaiende blaa hanefjær(A-magasinet 11.08.1927/6 Ragnvald Bjarne)