berlokk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; berlokken, berlokker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
berlokken
ubestemt form flertall
berlokker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bær-lå´k:]
ETYMOLOGI
fra fransk breloque 'dingeldangel, pynt', av gammelfransk berloque, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
lite hengesmykke (især til urkjede)
SITAT
-
den statelige skikkelse reiste sig heftig i sætet, det raslet i silke og berlokker