berlinerblått
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd berliner-; etter byen Berlin hvor fargestoffet ble tilfeldig oppdaget i 1704
av den sveitsiske kjemikeren og fargeren Johann Jacob Diesbach (1670–1748)
BETYDNING OG BRUK
kjemi
blått, lysekte syntetisk fargestoff
; engelskblått
; prøyssisk blått
; pariserblått
SITATER
-
initialene [i falskneriet] var prydet med bladgull og under det fantes spor av berlinerblått, – en farge som først ble oppfunnet i 1704
-
berlinerblått brukes blant annet som malerfarge og tubefarge i kunstmaling, til papirtrykk (tapeter) og tøytrykk, og til fremstilling av blekk, karbonpapir, fargebånd og trykkfarger(snl.no 15.07.2026)