Det Norske Akademis Ordbok

berimbau

berimbau 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; berimbauen, berimbauer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
berimbauen
ubestemt form flertall
berimbauer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[berimbao´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra portugisisk berimbau, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
musikk
 brasiliansk (opprinnelig afrikansk) musikkinstrument som består av en stålstreng utspent mellom endene på en bueformet stang, med kalebass som resonator, særlig brukt i capoeira