bergschrund
substantiv
BØYNINGen; bergschrunden, bergschrunder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bergschrunden
ubestemt form flertall
bergschrunder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæ`rgʃrunt]
ETYMOLOGI
fra tysk Bergschrund; annet ledd Schrund 'sprekk
ved randen av en isbre'
BETYDNING OG BRUK
glasiologi
sprekk langs innerkant av bre, mellom snøen og bergveggen