Det Norske Akademis Ordbok

beo

beo 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; beoen, beoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beoen
ubestemt form flertall
beoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be:`o], [be:´o]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra malayisk
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 beostær
SITAT
  • mange fugleelskere, som har en beo vil gjerne gi den sprogundervisning
     (Nordlandsposten 02.06.1928/6)