bengel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bengelen, bengler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bengelen
ubestemt form flertall
bengler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be´ŋ:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra nedertysk, nederlandsk bengel, grunnbetydning 'stokk'
BETYDNING OG BRUK
2
overført
uoppdragen og sleivete unggutt
; slamp
SITATER
-
kommer du ikke, da pas dig, din røde bengel
-
en oppløpen bengel med kviser og stiv snipp
-
tenåringslaban, stam bengel med slørete øyne
-
noen av benglene skikka seg jo bra da, … broren til Sven for eksempel … ble en dugelig smed