Det Norske Akademis Ordbok

benførhet

benførhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTbeinførhet
ETYMOLOGI
avledet av benfør med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være benfør
SITAT
  • hans stillesittende liv i baaten skulde heller ikke øke hans benførhet
     (Knut Hamsun Konerne ved vandposten 36 1920)