benektelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; benektelsen, benektelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
benektelsen
ubestemt form flertall
benektelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bene´kt(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
det å benekte(s), bestride(s)
; benektende uttalelse
SITATER
-
sætte en løs benægtelse mod den løse paastand
-
min benektelse av [denne tolkningen av den marxistiske] Metoden var blitt endelig
-
«Var det Hans Herlofsen som skjøt?», spurte jeg. Blikket hennes møtte mitt, men jeg så verken noen bekreftelse eller noen benektelse der(Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)