benefaktiv
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[benəfa´ktiv]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
kasus eller semantisk rolle som angir hvem noe skjer
til beste for (eller også til ulempe for)
| til dels til forskjell fra malefaktiv