benediksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; benediksjonen, benediksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
benediksjonen
ubestemt form flertall
benediksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[benədikʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin benedictio (genitiv benedictionis), verbalsubstantiv til benedicere 'velsigne'
BETYDNING OG BRUK
religion, i katolsk liturgi
velsignelse