benedictus
substantiv
BØYNINGet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[benədi´ktus]
ETYMOLOGI
fra latin benedictus, substantivert adjektivisk perfektum partisipp av benedicere 'velsigne'
BETYDNING OG BRUK
1
religion
ledd i den katolske messen, som begynner med dette ordet
2
musikk
musikk til denne messedelen