belt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; beltet, belter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
beltet
ubestemt form flertall
belter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[belt]
ETYMOLOGI
dansk form bælt, jf. også middelnedertysk og nederlandsk Belt; alle betegnelser på farvannet fra Skagen
(gjennom Storebælt) sørover til den tyske kysten; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
sund i Danmark
EKSEMPEL
-
de danske belter
SITAT
-
poetisk, sjeldenjeg spejded over belt og fjord| havbukt, sund