Det Norske Akademis Ordbok

beliggenhet

beliggenhet 
substantiv
BØYNINGen; beliggenheten, beliggenheter
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -het av beliggende
BETYDNING OG BRUK
1 
punkt, sted på jordoverflaten hvor noe befinner seg
SITATER
  • Smith Sounds-eskimoerne [hadde] faaet underretning baade om «Windward»s og «Fram»s beliggenhed
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 115 1903)
  • jeg skulle … tegne inn skogholtets beliggenhet
     (Rune Christiansen Intimiteten LBK 2003)
1.1 
det å være beliggende
; det at noe befinner seg (der eller der)
SITAT
  • om Øyafestivalens beliggenhet i Middelalderparken har det vært mye fint å si, som for eksempel at nærheten til fjorden har medført glassklar Øya-lyd på terrassene til musikkinteresserte på Nesodden
     (Klassekampen 28.11.2013/2)
1.2 
især med adjektivisk bestemmelse
 måte som et sted, en by, en gård, en boligeiendom er beliggende på
EKSEMPEL
  • eiendommen har en god, gunstig, uheldig beliggenhet
SITATER
  • denne gaard har en smuk beliggenhed
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 474)
  • de fineste tobakkssorter fåes av de tynne blad, som vokser på lett sandet lerjord med solrik beliggenhet
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 30 1934)
  • Edinburgh, denne by som fra naturens hånd hadde fått givendes den skjønneste beliggenhet av alle byer i verden
     (Lorentz Eckhoff En verden 55 1964)
  • [huset mangler] en arkitektonisk helhet som tar hensyn til eller utnytter den unike beliggenheten
     (Stavanger Aftenblad 03.01.2003/28)
  • «Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet», skråler eiendomsmeglere når de blir spurt om faktorene som avgjør hvor attraktiv en eiendom er
     (aftenposten.no 29.09.2012)
  • Norge, med sin strategiske beliggenhet, var en del av … planene [til Sovjet]
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)