belgier
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; belgieren, belgiere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
belgieren
ubestemt form flertall
belgiere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be´lgiər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Belgia med
suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1
person fra Belgia
; innbygger av Belgia
SITATER
-
en flamsk belgier i slutten av førtiårene
-
visste De … at belgierne er Europas mest øldrikkende folk? De slår til og med tyskerne
2
stor trekkhest av en belgisk rase med brun kropp og svarte
ben, man og hale
SITAT
-
Bodilsens kjempestore belgier [travet] omkring Stens ponny