Det Norske Akademis Ordbok

belger

belger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; belgeren, belgere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
belgeren
ubestemt form flertall
belgere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be´lgər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin Belga (flertall Belgae); jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
historie
 person i en keltisk stamme i landet mellom Seinen og Rhinen