beletage
substantiv
BØYNINGen; beletagen, beletager 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beletagen
ubestemt form flertall
beletager
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beleta:´ʃə]
ETYMOLOGI
fra fransk bel étage, grunnbetydning 'staselig, vakker etasje'
BETYDNING OG BRUK
hovedetasje (især om 2. etasje)
; den første og fineste etasjen over førsteetasje i et større,
eldre hus