belåten
adjektiv
MODERAT BOKMÅLbelåtent, belåtne 
nøytrum
belåtent
flertall
belåtne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[belå:´t(ə)n]
ETYMOLOGI
fra svensk belåten, opprinnelig perfektum partisipp av belåta,
trolig av forbindelsen belåta någon med något 'gi noen noe, la noen få noe'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
fornøyd
; tilfreds
; forsynt
SITATER
-
Ebba kjøpte skøiter til sin tykke runde grossererfar …, en present han blev alt andet end «belåten» med
-
der drikker vi champagne av hverdagschampagneglass og er vel belåtne(VG 1959/227/3/5)