bekkasin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bekkasinen, bekkasiner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bekkasinen
ubestemt form flertall
bekkasiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bekasi:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk bécassine; avledet av bécasse 'rugde'; grunnbetydning 'fugl med langt nebb' (bec)
BETYDNING OG BRUK
zoologi
fellesbetegnelse for flere fugler i snipefamilien med
langt, rett nebb, korte ben og spraglete fjærdrakt
SITATER
-
der laa tre skarpstekte bekkasiner paa et sølvfat
-
fasan fyldt med bekkasiner