bekjentgjørelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bekjentgjørelsen, bekjentgjørelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bekjentgjørelsen
ubestemt form flertall
bekjentgjørelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beçe´ntjør(ə)lsə]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bekjentgjøre, avledet med suffikset -else; etter tysk Bekanntmachung, sammensatt av bekannt 'bekjent' og en
avledning av machen 'gjøre'; jf. suffikset -else