Det Norske Akademis Ordbok

beinleik

beinleik 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beinleiken, beinleiker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beinleiken
ubestemt form flertall
beinleiker
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av beine med suffikset -leik, samme ord som -lig; jf. også norrønt beinleiki 'beine, hjelp'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 hjelp
; tjeneste
; håndsrekning
 | jf. beine
SITAT
  • de bikslet opp et øk og leide det bort til Ann-Magrit. En såpass benlek skyldte de henne
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 392 1959)