beijinger
substantiv
BØYNINGen; beijingeren, beijingere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beijingeren
ubestemt form flertall
beijingere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæidʃi´ŋ:ər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Beijing med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Beijing i Kina