beignet
substantiv
BØYNINGen; beigneten, beigneter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beigneten
ubestemt form flertall
beigneter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[benje:´]
ETYMOLOGI
fra fransk beignet, grunnbetydning 'skive', diminutiv
av eldre fransk beigne 'kul (i pannen) etter slag'
BETYDNING OG BRUK
matlagning
bakverk med innbakt frukt eller fisk