Det Norske Akademis Ordbok

behendighet

behendighet 
substantiv
ETYMOLOGI
avledet av behendig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være behendig, smidig og sikker i utførelsen av noe
SITATER
  • en av [Hoffmanns] fantastiske diktede skikkelser, Proser Albanus, [hopper] med en sjelden behændighet … op og ned av en cedertrappe
     (A-magasinet 20.01.1927/11 Richard Eriksen)
  • [man] kunne faa den store masse med, om man handlet med litt behændighet
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 91 1927)
  • overført
     
    Ibsens [skuespill scorer] mest på dramatisk behendighet og etter hvert på psykologiske gåter
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 19 2013)