beguine
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; beguinen, beguiner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beguinen
ubestemt form flertall
beguiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[begi:´n]
ETYMOLOGI
via engelsk beguine, fra vestindisk-fransk béguine, til fransk béguin 'forelskelse; person man er forelsket i'
BETYDNING OG BRUK
1
langsom, rumbalignende dans
2
musikk til slik dans
SITAT
-
han plagierer verdenskjente verker som han omsetter i rytmer, beguine, fox, tango, twist osv.(Aftenposten 1964/75/1/1)