Det Norske Akademis Ordbok

begitning

begitning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; begitningen, begitninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
begitningen
ubestemt form flertall
begitninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[begi´tniŋ]Uttale-veiledning
VARIANTbegitting
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til begitte, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
kunsthåndverk
 tynt lag av pipeleire på stentøy eller leirtøy, brukt som dekor, pynt
SITATER
  • [gjenstandene av leirgods] fikk hovedsakelig brun glasur, og var gjerne dekorert med render og enkle ranker i lys begitning
     (Randi Gaustad Gammelt norsk stentøy 9 1980)
  • keramikeren kjevler bregnene på arbeidene og legger begitting over mønsteret
     (moss-avis.no 31.01.2004)
  • begitning er en form for dekor der flytende leire tilsatt fargepigmenter brukes til å farge godset
     (Gjengangeren 24.02.2014/10)
  • [keramiker Åse] Schmidts arbeider er laget i sort leire. Hun bruker fargede oksyder som blandes i hvitt leirepulver. Det tilsettes vann og påføres gjenstanden før den tørker. Dette kalles begitning
     (Østlands-Posten 19.12.2014/8)