Det Norske Akademis Ordbok

befordrer

befordrer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; befordreren, befordrere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
befordreren
ubestemt form flertall
befordrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befå´r-drər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av befordre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 person som befordrer
; fremmer
 | jf. fremmer
EKSEMPEL
  • en befordrer av byens teaterliv