Det Norske Akademis Ordbok

befølgelse

befølgelse 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; befølgelsen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
befølgelsen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befø´lg(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til befølge, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
administrasjon, foreldet
 det å befølge(s)
; etterfølgelse
; overholdelse
EKSEMPEL
  • reglementet er utlagt til befølgelse