beefeater
substantiv
BØYNINGen; beefeateren, beefeaters 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beefeateren
ubestemt form flertall
beefeaters
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi:´fitər]
ETYMOLOGI
fra engelsk beefeater, grunnbetydning 'oksekjøttspiser'
BETYDNING OG BRUK
seremonigardist hos den britiske monark