Det Norske Akademis Ordbok

beedigelse

beedigelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beedigelsen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beedigelsen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be-e:´dig(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til beedige, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
jus
 det å beedige(s)
; erklæring som man beediger med