Det Norske Akademis Ordbok

bedårer

bedårer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bedåreren, bedårere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bedåreren
ubestemt form flertall
bedårere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bedå:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bedåre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 person med evne til å bedåre
 | jf. kvinnebedårer
SITATER
  • dagens bedårere har kanskje talent, men behøver de å se så sjusket ut?
     (Farmand 1969/49/35/1)
  • du er en bedaarer, er du bassen min!
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 178 1920)