Det Norske Akademis Ordbok

bedårende

bedårende 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
presens partisipp av bedåre
BETYDNING OG BRUK
svært inntagende
; yndig
; henrivende
SITATER
  • endnu engang prøvede han at gjøre hendes billede saa skjønt og bedaarende som muligt
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 392)
  • den kan være bedaarende en saadan maaneskinsnat der nord
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 311 1903)
  • du ser bedårende ut, jeg mener det
     (Ferdinand Finne Så vidt jeg husker – og litt til 84 1986)
  • de bedårende russepiker i Finn Bøs sommerrevy «Hele byen snakker»
     (Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
1.1 
som gradsadverb
SITAT
  • så bedårende skjønn!
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
om ting
 ualminnelig vakker, nydelig
EKSEMPEL
  • en bedårende kjole
SITAT