beagle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; beaglen, beagler eller beagles 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beaglen
ubestemt form flertall
beagler eller beagles
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi:´g(ə)l]
ETYMOLOGI
fra engelsk beagle, muligens av gammelfransk beegueule 'som har åpen munn', sammensatt av beer 'åpne på vidt gap' og gueule 'hals, strupe, svelg'
BETYDNING OG BRUK
kortbent, drivende jakthund av en engelsk rase med hengende
ører og bløt pels
SITAT
-
[president] Lyndon Johnson sverger til brukstyper, Beagle og Collie er hans favoritter(VG 16.04.1964/14)