Det Norske Akademis Ordbok

beachcomber

beachcomber 
substantiv
BØYNINGen; beachcomberen, beachcombers eller beachcombere
UTTALE[bi:´tʃkåmbər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk beach-comber, sammensatt av beach 'strand' og en avledning av verbet comb i betydningen 'finkjemme'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest om forhold i land ved Stillehavet
 sjømann som er arbeidsløs eller akterutseilt og lever som boms i havneområde i sjøfartsby
SITATER
  • disse to slaskene, beachcomberne som kapteinen lot sig lure til å ta med fra Rouen
     (Max Mauser En hai følger båten 27 1939)
  • [han] opplever rasehatet mot negre, beachcombers, sjapper og sjømannskirke
     (Sonja Hagemann Barnelitteratur i Norge III 108 1978)
1.1 
person av hvit avstamning som har skeiet ut og er blitt deklassert, og lever av tilfeldige, tarvelige jobber
2 
person som leter på strender etter ting av verdi eller interesse
SITAT
  • Ebbesmeyer er en av verdens ledende strandletere, eller «beachcombers» som det heter i profesjonelle kretser. Han har egne hjemmesider og driver seriøs forskning, selv om den kan synes original for mange
     (VG 10.08.2003/16)