beachcomber
substantiv
BØYNINGen; beachcomberen, beachcombers eller beachcombere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beachcomberen
ubestemt form flertall
beachcombers eller beachcombere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi:´tʃkåmbər]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk beach-comber, sammensatt av beach 'strand' og en avledning av verbet comb i betydningen 'finkjemme'
BETYDNING OG BRUK
1
mest om forhold i land ved Stillehavet
sjømann som er arbeidsløs eller akterutseilt og lever
som boms i havneområde i sjøfartsby
SITATER
-
disse to slaskene, beachcomberne som kapteinen lot sig lure til å ta med fra Rouen
-
[han] opplever rasehatet mot negre, beachcombers, sjapper og sjømannskirke(Sonja Hagemann Barnelitteratur i Norge III 108 1978)
1.1
person av hvit avstamning som har skeiet ut og er blitt
deklassert, og lever av tilfeldige, tarvelige jobber
2
person som leter på strender etter ting av verdi eller
interesse
SITAT
-
Ebbesmeyer er en av verdens ledende strandletere, eller «beachcombers» som det heter i profesjonelle kretser. Han har egne hjemmesider og driver seriøs forskning, selv om den kan synes original for mange(VG 10.08.2003/16)