bazooka
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bazookaen, bazookaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bazookaen
ubestemt form flertall
bazookaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[basu:´ka]
ETYMOLOGI
fra engelsk bazooka, trolig til bazoo (slang) 'høyt snakk', av uviss opprinnelse, jf. nederlandsk bazuin 'basun'
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
enkelt, primitivt musikkinstrument laget av et trerør,
innvendig utstyrt med spente strenger som vibrerer med skingrende
lyd når man synger inn i røret
SITAT
-
en topp bazouka-spiller tjener 450 000 kroner i sesongen(Dagbladet 1970/291/6/7)
2
militærvesen
(eldre type) lett (bærbar) og rekylfri amerikansk rakettkaster
til bekjempelse av stridsvogner
SITATER
-
[angrepene] ble gjennomført med bazookaer, håndgranater, maskingeværer og bombekastere(Aftenposten 1962/140/1/1–2)
-
de var tungt bevæpnet. Til og med en bazooka hørte med til utstyret deres
-
som å skyte duer med bazooka(Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)