baya
substantiv
BØYNINGen; bayaen, bayaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bayaen
ubestemt form flertall
bayaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bai´a]
ETYMOLOGI
fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
1
religion, i islam
tilslutning til politisk leder i form av et troskapserklæring
SITAT
-
IS tar på seg ansvaret for operasjonen ved å publisere terroristens baya, altså troskapsed til IS(Klassekampen 13.03.2024/6)