baugreid
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæu`græid]
ETYMOLOGI
etter norrønt baugreið 'ringridning'; betegnelsen viser
til at tilsynet med veibredden ble utført av en rytter ved hjelp av
et 8 alen langt spyd med vidjeringer i endene; sammensatt av baugr 'ring' (se baug og reið 'ridning)'
BETYDNING OG BRUK
i norrøn tid
tilsyn med veibredde