batutt
substantiv
BØYNINGen; batutten, batutter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
batutten
ubestemt form flertall
batutter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[batu´t:]
ETYMOLOGI
fra italiensk battuta, avledet av battere 'slå'
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
slag
; utfall
SITAT
-
jeg kom til at slaa saa haardt, at floretten gik af i batutten(Johan Vibe Dyrskue 37 1862)