battle
substantiv
BØYNINGen; battlen, battles 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
battlen
ubestemt form flertall
battles
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæ´t:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra engelsk battle, grunnbetydning 'slag, kamp'
BETYDNING OG BRUK
uformell kamp, duell mellom utøvere av hiphop-uttrykk
(dans, rap, graffiti)
| jf. battle (verb)
SITAT
-
battle: To rap’ere konkurrerer mot (dvs. skjeller ut) hverandre [og] vinneren er den som får størst respons fra publikum(aftenposten.no 24.01.2003)