batong
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; batongen, batonger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
batongen
ubestemt form flertall
batonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[batå´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk bâton, avledet av middelalderlatin bastum 'stav'
BETYDNING OG BRUK
især politivesen
kort og tykk gummikølle (brukt som forsvarsvåpen)
SITAT
-
batongen knekker ryggraden på både kommunister og quislinger| fra artikkelen «Nazismen og Frelsesarmeen» (1934)