base camp
substantiv
UTTALE[bei´skæmp]
ETYMOLOGI
fra engelsk base camp, av base 'base, hovedkvarter' og camp 'leir'
BETYDNING OG BRUK
1
(primær) base (især i
fjellklatring), hvor det er samlet utstyr og forsyninger, og hvorfra
det gjøres (videre) fremstøt
2
i utvidet bruk
tilholdssted, leir, hovedkvarter nær et sted hvor man
skal gjøre en innsats (av noe slag)
SITAT
-
idrettvi vurderer også å etablere en «base camp» i Georgia, hvor utøverne kan akklimatisere seg lang tid før [de olympiske] lekene [i Atlanta](VG 14.11.1994/37)