barnerøver
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
person som røver (stjeler) et barn
| jf. kidnapper
SITAT
-
Mia er blitt en slags medskyldig, en medhjelper, men det er han som er barnerøveren, kidnapperen, ondskapens arkitekt