barett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; baretten, baretter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
baretten
ubestemt form flertall
baretter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bare´t:]
ETYMOLOGI
via fransk barrette, fra italiensk barretta, av senlatin barretum; diminutiv av latin birrus 'kappe
med hette', trolig av gresk pyrros 'ildrød'
BETYDNING OG BRUK
lue av bløtt stoff med flat pull
SITATER
-
en heirefjer paa hans barett
-
barret med fjædre
-
hun er i tætsluttende figurdragt … og baret med fjær og slør à la rytterske
-
dansende kavalerer i knæbukser og med fjær i baretten
-
jeg red i fløyelsbukser og bar en barett av silke og en gullfarvet strutsefjær