Det Norske Akademis Ordbok

bardus

bardus 
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bardu:´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk pardues, perduuz; jf. tysk bardaus, pardauz; opprinnelig lydord
BETYDNING OG BRUK
adverb
 i eller som resultat av et plutselig og voldsomt fall eller en hodekulls bevegelse
; like lukt
SITATER
  • der [var] begende mørkt … nede paa bryggerne, hvor man gik lige bardus paa hovedet i søen, naar man var fuld eller fremmed
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 95 1882)
  • det [hendte] en enkelt gang, at rytteren bardus kom ned igjen paa den anden side
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 180 1852)
  • Ola Høiland, … tog Norges bank ret listig … Herud paa jagt, bardus!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 349)
UTTRYKK
komme bardus (på noen)
komme plutselig og uventet (på noen)
  • det kom bardus på meg [da hun sa at moren hennes var forelsket i meg]
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
  • grovheten hans kom så bardus at jeg ikke fikk fram et ord
     (Odd Klippenvåg Ljublju LBK 2011)
  • vi ville ikke komme bardus på og nærmet oss langsomt og forsiktig
     (Lars Saabye Christensen Magnet 681 2015)
adjektiv
 med plutselige overganger
; brå
SITATER
  • den … unge piges krasse og barduse forestillinger
     (Jonas Lie Niobe 252 1893)
  • han var … vant til dette barduse væsen hos sin søn
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 173 1906)
  • som adverb
     
    en så levende, bardust sjarmerende og intellektuelt uforferdet kvinne
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
  • han ba om unnskyldning for den barduse henvendelsen
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • som adverb
     
    Remi setter seg bardust ned i sofaen ved siden av Svanhild
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)