bardag
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bardagen, bardager 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bardagen
ubestemt form flertall
bardager
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba:`r-]
ETYMOLOGI
av norrønt bardagi, sammensatt av stammen i berja 'slå' og -dagi, utvidet form
av stammen i dag; jf. eldre dansk bardag, bardagh, bordag, bardhæ, gammelsvensk bardaghi
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
strid
; kamp
; slag
SITAT
-
han hadde maattet dræpe saa mangen bedre mand i bardag, og aldrig tat sig det til hjerte