Det Norske Akademis Ordbok

barbette

barbette 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; barbetten, barbetter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
barbetten
ubestemt form flertall
barbetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[barbe´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk barbette, diminutiv av barbe, av latin barba 'skjegg'; jf. suffikset -ett
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, om eldre forhold
 kanonbenk
2 
sjømilitærvesen, om eldre forhold
 pansersylinder om underlaget for kanontårn (på krigsskip)