barbell
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; barbellen, barbeller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
barbellen
ubestemt form flertall
barbeller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[barbe´l:]
ETYMOLOGI
fra engelsk barbell, sammensatt av bar 'stang' og bell 'klokke'
BETYDNING OG BRUK
piercingsmykke som består av et skaft med en kule fastskrudd
på hver side
SITAT
-
fra før av har Linda en piercing i navlen. Det nye tunge-smykket heter barbell, og er laget av gull(vg.no 05.04.1997)