Det Norske Akademis Ordbok

baptisant

baptisant 
substantiv
BØYNINGen; baptisanten, baptisanter
UTTALE[baptisa´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin baptizans (genitiv baptizantis), presens partisipp av baptizare, fra gresk baptizein 'døpe'
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, sjelden
 person som skal motta dåpen
 | jf. baptisterium