banemester
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
jernbane
overordnet fagutdannet mann, som har tilsynet med en bestemt
strekning på jernbane, og som har flere baneformenn under seg
SITAT
-
banemesteren, som det heter nå, vil ha en snøskjerm før det er for seint
2
idrett
person som er ansvarlig for at en idrettsbane er i forsvarlig
stand foran trening og konkurranse
SITATER
-
ny banemester på Ullevål(Aftenposten 1964/201/8/3–4)
-
i går sørget banemester [NN] for å trimme banen med både gressklipper og trommel(Stavanger Aftenblad 02.11.2006/47)